Kjøp billett TIRSDAG 19. MAR, KL. 19:00 Kåkå kverulantkatedralen, Sting Nere
Vanlig: KR 100 INK. AVGIFT
Student/ufør: KR 50 INK. AVGIFT
A-fordel: KR 75 INK. AVGIFT

«Hundre år med verdensborgerskap? Arven etter Versailles-freden i 1919»

Foredrag

«Hundre år med verdensborgerskap? Arven etter Versailles-freden i 1919»

Vi åpner temadagene under fanen «Verdensborgerskap?" med foredraget «Hundre år med verdensborgerskap? Arven etter Versailles-freden i 1919» av og med Kjetil Jakobsen, professor i historie ved Nord Universitet. Hva er et verdensborgerskap, og hvordan har denne arven påvirket Norge de siste hundre årene?

Det er nå hundre år siden Folkeforbundet av nasjoner ble opprettet som del av fredsavtalene som ble inngått i Paris i 1919 og som avsluttet den første verdenskrigen. For første gang fikk man en fredsslutning som ikke bare var en våpenstillstand, men som søkte å sette ideene fra Immanuel Kants «Til den evige fred» ut i livet. Krig ble ulovlig som middel til nasjonal ekspansjon og et bindende internasjonalt system for fredelig konfliktløsning mellom stater kom på plass. I prinsippet fantes det nå en regelbunden verdensordning, noe som har vært viktig for småstaten Norge. Fredsforhandlingene etter den første verdenskrigen ga Norge Svalbard. I et lengre perspektiv kan man si at det er det folkerettslige rammeverket som kom på plass i Paris i 1919 som senere gjorde det mulig for lille Norge med hell å hevde eiendomsrett til store maritime rikdommer.

Temaet «verdensborgerskap» har vært og er fortsatt omstridt. Tilbakeslagene har vært mange og dype, men ideene fra 1919 har forblitt levende. Verdensborgerskapet har fått institusjonell realitet og har på de hundre årene som har gått omformet alt fra politikk og rettsvesen til kultur og hverdagsliv, i en global skala, mener Jakobsen.

Motstandens fanatisme og brutalitet, fra Mussolini og Hitler til våre dagers høyreekstreme og nynasjonalister, kan også være et mål på kosmopolitismens kraft og betydning.

Etter Versaillesfreden var det ikke lenger mulig å avfeie kosmopolitismen som skrivebordsteori og ønsketenkning. Hadde kosmopolitten engang vært en figur for komedien, en pretensiøs og lattervekkende figur, en Rasmus Montanus som hadde mistet bakkekontakten etter reiser i den store verden, ble han for mange nå snarere en farlig og truende figur, alliert med mektige overnasjonale krefter i teknologi, finans eller arbeiderbevegelsen.


– Kjetil Jakobsen
er professor i historie ved Nord universitet og har tidligere vært Henrik Steffens professor ved Humboldt Universitet i Berlin. Blant hans bøker er «Etter Charlie Hebdo. Ytringsfrihetens krise i historisk lys» (Press forlag) og «Verdensborgerskapets Idéhistorie» (Unipub 2010).

– Etter foredraget blir det en samtale mellom Kjetil Jakobsen og Tom Hetland, historiker, kritiker og tidligere sjefredaktør i Stavanger Aftenblad.

Temadager 19-20 mars: «Verdensborgerskap?»

Foredrag og paneldebatt om verdensborgerskapet historie, den nye nasjonalismen, om behovet for internajonalt samarbeid på tvers av kulturer og nasjoner, det hele med utgangspunkt i den historisk omstridte idéen om at vi trenger en verdensregjering for å løse samtidens største utfordringer.

Få også med deg paneldebatten onsdag 20. mars: «Den nye nasjonalismen i Europa — gammelt hat i ny drakt?», med Kjetil Jakobsen, Nikolai Brandal og Henrik Kvadsheim. Billetter kjøper du her:
http://www.kverulantkatedralen.no/event/den-nye-nasjonalismen-i-europa-gammelt-hat-i-ny-drakt/