TORSDAG 1. MAR, KL. 19:00 KÅKÅ kverulantkatedralen
STUDENT/UFØRE: KR 50 INK. AVGIFT
ORDINÆR: KR 100 INK. AVGIFT
Kjøp billett

«Om menn og kvinners hersketeknikker – og litt om #metoo»

Hvordan ser egentlig framtida ut for en god herske- og offerfri kommunikasjon mellom kjønnene, til beste for både individ og samfunn? Hva slags kjønnsforskjeller fins eventuelt i samfunnsdebatten anno 2018? Har kvinner, med økende likestilling og økende makt, adoptert menns hersketeknikker? Eller har de laget sine egne kvinnelige versjoner av hersketeknikkene?

Bør vi mellom kjønn snakke både om herske- og offerteknikker? Hva med herske- og offerteknikker i forbindelse med #metoo, som i mange kjendisdrevne yrker har påvist et mønster av mannlige hersketeknikker, som noen ganger går over i ren trakassering og vold? Er det slik at også #metoo kommer med ulike former for hersketeknikk?

Et bredt anlagt spesialistpanel med mye erfaring tar fatt på emnet med kjærlighet og ærlighet, og med blikk for alle hersketeknikkers far og mor.

Deltagere:

Anne Kroken, advokat og samfunnsdebattant

Hanne Ørstavik, forfatter, vinner av en rekke priser, siste bøker er «På terrassen i mørket» og «Over fjellet»

Einar Øverenget, filosof, forfatter og verdi- og moraltenker med bred erfaring

Kristin Engh, psykolog, forsker og lederutvikler

Ordstyrer er Harald Birkevold, journalist og kommentator i Stavanger Aftenblad.

I en aviskronikk i 2016 beskyldte Kjetil Rolness forfatter Heidi Helene Sveen, da aktuell med den betimelige boka «Såpass må du tåle: Sex, krenkelser og offentlig debatt», for å være en storbruker av skitne debattricks, herunder «alle hersketeknikkers mor: Er du ikke med meg, er du mot meg (og alle kvinner)». I boka undersøkte Sveen hvordan kvinner blir møtt i offentligheten når de forteller om seksuelle krenkelser, i rettssalen, i mediene, på Facebook.

Det var som kjent Berit Ås som i 1981 tok begrepet hersketeknikk inn i det norske språket, med sin bok om de fem hersketeknikkene hun mente menn «alltid» brukte mot kvinner: Usynliggjøring. Latterliggjøring. Påføring av skyld og skam. Tilbakeholdelse av informasjon. Fordømmelse uansett.

Hilde Sandvik og Jon Risdal hevdet seinere i boka «Hersketeknikk. En slags håndbok» (2007) at vi alle tar i bruk hersketeknikker, kvinner er ikke bedre enn menn. Noe lignende fremholdes i Sigrid Sollunds ferske bok om hersketeknikker (se program for onsdagen). På scenen hos KÅKÅ registrerer vi også at det like gjerne er kvinnene som vinner kampen om hardest bruk av hersketeknikker i debattene våre. Kan det stemme?

Arrangementet er en del av temauka «De nye hersketeknikkene».

Ad hominem (ta mannen i stedet for ballen) synes å florere på sosiale medier, hets og hatretorikk fra gud og hvermann, sammen med alle slag av stråmannsargumentasjon. Åpne dører slås inn og slamres med døgnet rundt. Moralisme og puritanisme synes så ha fått en ny vår. Hvordan påvirkes presse og offentlig debatt av de nye sosiale mediene? Hvilke hersketeknikker er mest dominerende i 2018? Hvor mye makt flytter de? Hvilke råd fins eventuelt mot hersketeknikker? Kan bruk av hersketeknikker tvert imot være av det gode? Fins det gode hersketeknikker? Florerer hersketeknikkene også i dagliglivet, på arbeidsplassen, i parforholdet og i familien? #metoo har påvist mannlige hersketeknikker som går over i ren trakassering og vold, men kommer #metoo selv også med former for hersketetknikk? Hva gjør alle disse hersketeknikkene med den offentlige samtalen og bildet av oss selv som mennesker og samfunn?