TORSDAG 6. FEB, KL. 18:00 Kåkå kverulantkatedralen, Sting Nere KR GRATIS INNGANG

Sesongåpning KÅKÅ med utdeling av “ÅRETS KVERULANT 2019”

Tradisjonen tro åpner vi vårsesongen på KÅKÅ med utdeling av kverulantkatedralens pris: “Årets kverulant 2019”, torsdag 6. februar kl. 18. Vinneren blir annonsert av KÅKÅs styreleder Snorre Haukali, før prisvinneren blir utfordret til å holde en “Kverulantmonolog”. Avslutningsvis vil advokatene Anne Kroken og Brynjar Meling “kryssforhøre” vinneren på KÅKÅs egen “Tiltalebenk”.

GRATIS INNGANG! Dørene åpner kl. 17:30. Det er stort sett lurt å møte opp i god tid.

Vinneren kåres av KÅKÅs styre, ved styreleder Snorre Haukali, nestleder Signe Anne Stensrud, samt styremedlemmene Sigrid Helene Risa, Ingebjørg Storeide Folgerø og Mímir Kristjánsson.

Kortlisten til “Årets kverulant” består av tre sterke kandidater, som alle, på hvert sitt vis, har bidratt til å styrke det norske uenighetsfellesskapet i 2019.

Statutt: «Årets gode kverulant 2019»
Kandidatene til prisen «Årets kverulant» er gode kverulanter som i 2019 har:

  • vært norske motstemmer som har styrket det lokale, nasjonale eller internasjonale uenighetsfellesskapet
  • utvist mot til å mene offentlig på en slik måte at etablerte sannheter utfordres
  • bidratt til antipopulisme, og vist evne til å skape en kraftfull og retorisk offentlighet
  • bidratt med ny og nødvendig kunnskap, også av det upopulære slaget
  • utfordret maktperspektiv, formidlet livslyst og vært irriterende god

De nominerte har alle løftet viktige saker opp på nasjonalt nivå, og har sørget for bred nasjonal debatt og mediedekning om sine respektive hjertesaker.

1. Øystein Stene
Forfatter, høgskolelektor og samfunnsdebattant Øystein Stene havnet i medienes søkelys da #metoo-oppropet nådde Norge. Han fikk dødstrusler i posten da han kritiserte #metoo, men lot seg ikke stoppe. Utga i 2019 Mitt liv som mann – i likestillingens hjemland, hvor han uredd og kritisk tar et bredt og dypt oppgjør med feminismens utvikling, norsk likestilling og et ensidig #metoo. Øystein Stene vil gjerne ha en mer nyansert debatt om mannsrollen som sådan og ikke minst om debattkulturen og kjønnsstrukturene i «likestillingens hjemland». Stene har utfordret den etablerte sannheten om norsk likestilling, han har utvist stort mot når han har framsatt upopulære argument og ytringer for å skape refleksjon og debatt. «Det er en del av min oppgave som høgskoleansatt – og forfatter – å problematisere og skape debatt i det offentlige rom», sa han i en kronikk i Aftenposten i 2018, og har siden den gang vært like uredd, kompromissløs og selvoppofrende i den betente debatten om mannens liv og rolle i vår tid.

2. Nok er nok – Bomfritt Jæren, ved Sigurd Sjursen
Aksjonen «Nok er nok – Bomfritt Jæren» ble stiftet i 2018 av Sigurd Sjursen. Han startet en partinøytral FB-gruppe som raskt vokste til 70.000 medlemmer, medborgere som altså var interesserte i eller følte seg representert av gruppens budskap til politikere i kommuner og stat om at bomstasjoner burde fjernes. Senere har aksjonen tatt steget fra aktivisme til ansvarlig lokalpolitikk. FNB (Folkeaksjonen nei til mer bompenger) ble stiftet i flere norske kommuner, og Sjursen selv meldte seg inn i Frp. Også partiet FNB har blitt angrepet fra alle hold; de tradisjonelle politiske partiene, rikssynserne og politiske kommentatorer, sine egne partimedlemmer, sine egne velgere, og ikke minst fra miljøbevegelsen. Nok er nok-aksjonen har utfordret etablerte sannheter og gjeldende maktstrukturer i politikken, har styrket uenighetsfellesskapet og har vært en ny og tydelig stemme for «folk flest» om samferdselspolitikk og bompenger, privatbilisme og miljøpolitikkens kostnader for den enkelte samfunnsborger.

3. Kjartan Fløgstad
Forfatter, samfunnsdebattant og livslang antipode og motstemme. Kom ut med ny roman i år, Due og drone. Sterke og gode anmeldelser av en bok beskrevet som nok et høydepunkt i forfatterskapet. Et romanoppgjør med løgn og unnfallenhet i norsk etterkrigshistorie. Fløgstad meldte seg selv ut av Forfatterforeningen i mai 2019, i protest mot DnFs revurdering av æresretten for 17 norske forfattere etter krigen. Han spurte retorisk: «Kan jeg være med i en forening som feirer seg selv ved å be antisemitter, holocaustfornektere, krigsprofitører om unnskyldning og som æreskjeller våre kollegaer for æresretten og hele det demokratiske flertallet for å ha utført uhyrligheter og sette en skamplett på foreningen i 1945?» I romjula ble det så debatt om det nasjonale dikterikonet Olav H Hauge og hans forhold til krigen, som Fløgstad er innom i romanen, når det ikke finnes dagboknotater fra 1939-1944 i Hauges dagbøker. Det er nok en debatt som fortsetter, slik han i vår også kommer med På æren løs. Forfatternes æresrett og norsk litteratur under krigen, sammen med Espen Søbye og Tore Rem.